For femten år siden ga Grøde ut albumet Den tredje høst, hvor de leverte mørk og stemningsfull rockmed elementer av goth og doom. Albumet vakte begeistring i både inn- og utland, og fikk positiveanmeldelser blant annet i det tyske nettmagasinet Powermetal (powermetal.de) og i svenske TartareanDesire. Norske Scream Magazine sammenlignet dem med Seigmen, og skrev i sin omtale av plata at denhar «et spennende musikalsk uttrykk (som) formidles på en velprodusert og velspilt måte. I tillegg låterdet tungt. Om noen skulle være i tvil, så tvil ikke lenger. Grøde spiller gotisk metal, og de gjør det bra». 

Etter mange års stillhet er Grøde nå godt i gang med et nytt album, som dere kommer til å få høre låterfra på SÅ i sommer.

Fifteen years ago, Grøde delivered dark and evocative rock with elements of goth and doom with theiralbum “Den tredje høst”. Both in Norway and abroad, listeners received the album with enthusiasm, andGerman online magazine Powermetal (powermetal.de) and Swedish Tartarean Desire, among others,published positive reviews. Norwegian Scream Magazine compared the band to Seigmen, and wrotethat the album had “an intriguing musical expression that comes across as well produced and wellplayed. In addition, the sound is heavy. If you are in doubt, doubt no more. Grøde plays gothic metal,and they do it well”. 

After years of silence, Grøde is now in the process of recording a new album, which you will hear songsfrom at SÅ this summer.

På SÅ får du i år møte nok en brilliant fransk musiker. 

Charles-Henri MAULINI, kommer fra Nice i Frankrike. Han lærte å spille piano som tenåring, og avanserteraskt til å studere orgel og komponering ved det nasjonale musikkonservatoriet i Cannes og Paris, hvorhan har vunnet mange priser. Han jobber for tiden som organist, både i Nice og i Paris. Han har de sisteårene komponert mange verk for pinao, samt laget popmusikk for indie-rock- bandet sitt, «A Red SeasonShade». 

Hans mange ulike inspirasjonskilder, alt fra klassisk- og filmmusikk til pop og elektronika, har ført tilfølsomme, intense og intime pianostykker. Charles-Henri MAULINI har akkurat spilt inn debutalbumetsitt, produsert av Minco Eggersman og Jan Borger, som kommer ut på Volkoren Records.

This year you can hear another brilliant French musician at SÅ. 

Charles-Henri MAULINI, born in Nice, France, learnt how to play the piano during his teenage years. He quickly started to study pipe organ and composition at the National Conservatoire of Music in Cannes and Paris, where he has won many prizes. He is currently working as an organist at the Protestant Church in Nice and Paris. Over the past years, he has composed many piano pieces, as well as pop songs for his indie-rock band “A Red Season Shade”.His various inspirations such as classical, film music, pop music and electro, has lead to him composing emotional, intense and intimate piano works. Charles-Henri MAULINI has just recorded his debut album,produced by Minco Eggersman and Jan Borger, and will soon be released on Volkoren Records.

Helt siden Sub Church sin spede begynnelse for 19 år siden har lovsangen i menigheten vært en naturligforlengelse av subkulturen som miljøet er kjent for å dyrke. De mange musikerne med tilknytning til Subhar bidratt til et variert musikalsk uttrykk. Gutta som skal lede lovsang på SÅ er vant til å stå på scena,men ønsker å bidra med noe mer enn en konsert. De vil ha et annet fokus, et fokus oppover. Under dentreffende arbeidstittelen «Triangel» vil David Husvik, Ole Jørgen Reindal og Magnus Westgaard lede oss itilbedelse onsdag og torsdag. 

Ever since the beginning 19 years ago, the worship in Sub Church has been a natural extension of thesubcultures represented in the church. The many musicians connected to Sub have contributed with awide variety of musical expressions. The guys who will lead worship at this year’s SÅ are used toperforming on stage, but they want to do something more than a concert this time. They want adifferent focus, looking upward. Under the working-title “Triangle”, David Husvik, Ole Jørgen Reindaland Magnus Westgaard will lead us in worship Wednesday and Thursday during SÅ.

Det føles så naturlig – så selvfølgelig – at Plain skal spille på SÅ2016! ”We play råkk” står det som informasjon på facebooksiden deres, og jammen er det sant. Dette er noe så sjeldent som et norsk vaskeekte rockeband. Bortsett fra isdans og sprangridning liker gutta i Plain å slå løs på instrumentene sine og spille hard rock inspirert av grunge og stonerrock. De har vært så produktive at de i løpet av sin korte karriere allerede har gitt ut både album og flere singler, og har siden første utgivelse i 2013 spilt på flere scener både i Norge og rundt i Europa. Får band som Audioslave, Deftones, A Perfect Circle og Metallica deg til å forsvinne inn i ungdoms-nostalgien, så er det sjans for at det samme skjer deg på Plain konserten på SÅ2016!

It says "We play råkk" on Plain's Facebook page, and that's certainly true. That is why it feels so natural to have them playing at this year's SÅ festival. Next to their passion for figure skating and show jumping, the guys in Plain like to bang away at their instruments and play grunge and stoner inspired hard rock. During their relatively short career they've been productive enough to release both an album and several singles. They have since their first release in 2013 played numerous gigs both in Norway and around Europe. If bands like Audioslave, Deftones, A Perfect Circle and Metallica make you disappear into the nostalgia of your lost youth, there's a chance the same thing might happen to you at Plain's gig at SÅ2016.

Årets kunstnere på SÅ er Gunhild Aarebrot Kilde, Gunhild Sannes Larsen og Lina Wallinder. Kildejobber med scenekunst og har utviklet kunstkonseptene på tidligere SÅ-festivaler med enkombinasjon av performance, dans, tekst, musikk, nattverd og kunstinstallasjoner. I år har hun fåttmed seg Sannes Larsen, som hovedsakelig jobber med maleri, ofte vannfarger kombinert med kull ogkritt på lerret. De to Gunhildene har utviklet årets kunstkonsept, som heter «Tabula Rasa» ogomhandler det å søke Gud fra det hellige rommet med/uten blanke ark. Med seg har de fåttmultikunstneren Lina Wallinder. Lina har lang fartstid som musiker og kunstner, og hun spilte enviktig rolle i den kreative delen av Sub Church før hun flyttet hjem til Sverige for noen år siden. 

Årets kunstprosjekt bygger videre på kunstprosjektene fra de de to foregående festivalene: helligrom. Det finnes mange hellige rom i vår Fars hus og kunstnerne ønsker å skape i naturen et (hellige)rom, der vi kan forsøke å søke vekk fra alt annet og til Gud. Kunst kan hjelpe oss opp og ut, og bort oginn. Til Gud. Visuell kunst kan være et blikkfeste.

Årets kunstprosjekt har paradoksalt nok fått tittelen Tabula Rasa, som betyr «skrapt helle/ren tavle».I denne versjon, maleriet som henger i naturen, er ikke tavlen blank, den er fylt, men kan likeveloppleves som blank. Som en ny, frisk start. Som et ønske om kontakt med det hellige, med Gud. Entabula – en slags altertavle. 

Det vil også være et hellig rom for ord. Fra en lydinstallasjon vil du vil høre tekst lest. Som enkommentar til det hellige rommet. Eller en hjelp til å kjenne etter det. Ord som kan hjelpe deg med åfinne dine ord i møte med Gud, i naturens hellige rom. 

Konseptet er fortsatt under utvikling. Vi gleder oss til å være med på avdekkingen av dette samarbeidet under SÅ 2016.

This year’s artists at SÅ are Gunhild Aarebrot Kilde, Gunhild Sannes Larsen and Lina Wallinder. Kilde works with performance arts and has developed art concepts at previous SÅ festivals, with a combination of performance, dance, text, music, communion and installations. This year she has been working in collaboration with Sannes Larsen. Sannes Larsen primarily works with painting, oftentimes using watercolors combined with charcoal, and chalk drawings on canvas. The two Gunhilds have developed this year’s art concept, called “Tabula Rasa” which circles around seeking God from a sacred space with/without a clean slate. Incorporated in the concept, we will also meet the works of Lina Wallinder. Lina is an experienced artist and musician, and she played an important role in the creative part of Sub Church before she moved back to Sweden a few years ago. 

As in previous years, the art project at SÅ 2016 revolves around the topic sacred space. There are many sacred rooms in our Father’s house, and the artists want to create a (sacred) room outside in nature. In this room, we can seek to move away from everything else and towards God. Art can help us move up and out, away and in. Towards God. Visual art can be an item to fix our eyes on. 

The title of the art project is paradoxically Tabula Rasa, which means “blank/erased slate”. In this version, the painting hanging in nature, the slate is not blank. It is filled, but can still be experienced as blank. As a new, fresh start. As a desire to be in touch with the sacred, with God. A tabula – a kind of altarpiece. 

There will also be a sacred room for words. From a sound installation, you will hear a text read out aloud. As a comment to the sacred (sletta space), or as a help to reach out to it. Words that can help you find your own words when meeting God, in the sacred space of nature. 

The concept is still under development. We are excited to be part of the unveiling of this art collaboration during SÅ 2016.

Marianne Leemhuis er en utvandret hamarsing og sub’er, bosatt i Berlin. I den tyske hovedstadenarbeider hun som lærer og er aktiv i menigheten Kreuzbergprojekt. 

«Slette – skrive - slette.», starter hun presentasjonen av seg selv med. «Jeg slettet alt etter«Kreuzbergprojekt», fordi jeg merket at jeg begynte å preke», fortsetter Marianne.Det er nettopp derfor hun skal tale på SÅ2016, fordi vi setter så pris Mariannes refleksjoner ogtanker. Hun har et klart fokus, en bred refleksjon og stor raushet i sin forkynnelse, og evner å åpnedører man kanskje ikke har sett før. 

Mariannes visdomsord kommer ofte i en strøm, som i en chattetråd. Allikevel trykker vi frimodigklipp-og- lim for å få med oss visdommen: «Vi lever i en kultur som hele tiden forsøker å bevise at viverken er nok eller har nok. Vi har ikke har nok tid, penger, energi, skjønnhet eller talent. Noe av detviktigste med forkynnelse er å fortelle historien om hvem vi er på en måte som likner den Jesus sierat vi er», skriver hun. 

Marianne taler på et av formiddagsmøtene på SÅ2016.

Marianne Leemhuis lives in Berlin, but originates from Hamar (Norway) and Sub Church. In theGerman capital she works as a teacher, and together with her husband, Fridtjof, she is active in thechurch Kreuzbergprojekt. 

“Delete - write – delete”, she starts her when introducing herself. "I deleted everything after writing‘Kreuzbergprojekt’, because I noticed that I began preaching," Marianne continues. That is preciselywhy we want her to preach at SÅ2016. We deeply appreciate her reflections and thoughts. Whenpreaching, Marianne has a clear focus, broad perspectives and great generosity, and her words havethe ability to open up unseen doors. 

Marianne's wise thoughts stream out, like in a facbook-chat. We boldly cut-and- paste from what shehas written, to share with you some of her wisdom: “We live in a culture that constantly proves to usthat who we are is not enough and that we do not have enough. We lack time, money, energy,beauty and talent. One of the most important things about preaching, is to tell the story of who weare, in a way similar to what Jesus says we are”. 

Marianne will preach at one of the morning services at SÅ2016.

OAKE - Erajh Nur Dwfa

Her har vi gravd dypt i undergrunnen og funnet gull! OAKE er en duo fra Berlin bestående av ekteparet Eric og Bathseba. De serverer mørk og pulserende electronika på et bakteppe som strekker seg fra ambient til industri. Støy, tung bass, svevende vokal og brede lydlandskap skal males utover festivalområdet! Paret har sin bakgrunn fra metal/hardcore/punk-miljøet i tyskland, og Eric har tidligere Dj-et mye drum & bass, jungle og dubstep, men OAKE landet i den sterke tyske kunstneriske klubbscenen. På kort tid har de fått prestisjetunge bookinger, oppdrag og omtaler, og spilt i blant annet Los Angeles, Moskva og Singapore. Søk de opp på nettet og finn et vell av egne utgivelser, remixer, dj-sett, liveopptreder og intervju de har gjort og du vil få en øyeåpner for musikk som er sterkt underrepresentert i Norge! Dette blir helt rått!

This time we went digging deep into the underground and struck gold! OAKE is a duo out of Berlin, comprised of the married couple Eric and Bathseba. They put out dark and pulsating electronica, firmly fixed in between ambience and industrial. Noise, heavy bass, ethereal vocals and broad soundscapes will plaster the festival area.The couple hails from the German metal/hardcore/punk crowd, and Eric has previously DJ'ed a lot of drum and bass, jungle and dubstep, but OAKE wound up in the vibrant German artistic club scene. In short order they've landed prestigious bookings, gigs, and reviews, and held concerts in Los Angeles, Moscow and Singapore, to name a few. Online you'll find a trove of self releases, remixes, DJ sets, live performances and interviews, sure to pop your eyes open to a kind of music severely underrepresented in Norway! This. Will. Be. Awesome!

I ANNA AARON får vi på SÅ muligheten til å stifte bekjentskap med en fascinerende sveitsisk artist.Hennes gripende debut, Dogs In Spirit, tok lytterne med til et jordisk, men mytisk bebodd landskap og utforsket de mørkere sidene ved den menneskelige tilværelse. To og et halvt år senere kom Aaron tilbake med albumet NEURO. Fra støv, steiner, engler og drager, rettet hun på NEURO fokuset mot det ytre rom. Dette ble ikke bare en tematisk vending for Aaron, hun beveget seg også over ielektronikasjangeren. 

Med seg på ferden hadde hun den London-baserte produsenten David Kosten (Bat For Lashes,Everything Everything), samt Ben Christophers (kjent fra soloprosjektet med samme navn, og for å hajobbet med Bat for Lashes) og trommeslager Jason Cooper (The Cure). Kosten brakte med letthet de organiske elementene fra Aarons lydbilde (en bluesaktig understruktur, lyden av banking i treverk)inn i et univers skapt av trommemaskiner med synth-vegger. Resultatet er en vandring gjennom det moderne menneskes hjemsøkte datalabyrint. Det er skinnende, sjarmerende, dystert og bråkete, og på alle måter en spennende reise. 

“La pop belle, rebelle, maligne et déchirante d’une Suissesse cérébrale” (Les Inrockuptibles) 

(“Vakker, rebelsk, ond og hjerteskjærende pop fra talentfull sveitser”)

Via ANNA AARON, amazing music from Switzerland finds its way to Norway. Two and a half years afterher album Dogs In Spirit, the gripping debut that retreated into a terrestrial, mythically inhabited landscape in order to explore the darker chasms of the human psyche, Anna Aaron returned with the album NEURO. 

Emerging from a world of dust, stones, angels and dragons, Aaron has gathered her forces for a take-off into new territory, her creative focus directed towards imageries of outer space. Not only the thematic shift, but also a first venturing into the realm of electronic music, was already evident on the first demos for the album, which were sent to London-based producer David Kosten (Bat For Lashes, Everything Everything) and convinced him immediately. Ben Christophers (known for his solo project and work with Bat For Lashes) and drummer Jason Cooper (The Cure) also joined the team.Incorporating the more organic elements of Anna’s sound – the bluesy substructure, her habit of knocking on woody surfaces to create rhythmic patterns – into a universe of drum machines and synthesizer walls might seem like a challenge. Producer David Kosten manages this with baffling effortlessness: From the shimmering grace of the opener CASE to the irresistibly charming groove of SUTEKINA, the grim gallop of NEUROHUNGER and the dazzling noise of TOTEMHEART, the result is a journey through the haunted computer-labyrinth of modern man, thrilling in its every facet. 

“La pop belle, rebelle, maligne et déchirante d’une Suissesse cérébrale” (Les Inrockuptibles) 

(“Beautiful, rebellious, malignant and heart-breaking pop from a Swiss talent”)