Ingers visepoesi

Publisert 18.07.2016

Hverdagspoesi med og uten toner.

Hverdagen blir både utskjelt og hedret. Den kan være fryktelig grå og den kan være full av små eksplosjoner av fantastiskhet, som ikke hadde vært så fantastiske hvis det ikke var for at det var hverdag. 

Torsdag på SÅ2016 har artist og hverdagspoet Inger Elisabeth Aniksdal en morgenstund i Arken medtanker og sanger om nuet, med et øye mot evigheten. Med seg, som ekstern tankeboble, har hun MariaEmilie Lunde. 

Jeg lurer på hvilke gamle bilder av livet mitt jeg vil henge opp på veggen i evigheten. Hva er det manskal ramme inn, liksom? Sannheten er jo at livet er deilig absurd og komplekst, vondt og fantastisk om hverandre og gjerne på likt også. Vi er mennesker. Vi er fine. La oss meske oss litt i hverdag.

Poetry from everyday life

People curse and honor the everyday life. Some days are dull and grey, but suddenly exploding with awesomeness. Those explosions are only awesome, because they happen in the middle of the dullness. 

On Thursday morning at SÅ2016, the artist and poet Inger Elisabeth Aniksdal will share with us her thoughts and songs, together with Maria Emilie Lunde. Aniksdal’s poetry is grounded in the moment,but looking towards eternity. 

I sometimes wonder which pictures from my life I will hang on the walls of eternity. Kind of, what toframe? The truth is that life is wonderfully absurd and complex, shifting between painful and fantastic,and often both at the same time. We are human beings. We are beautiful. Let us delve into the everyday life.